Om Opplysningen 1881 og Digitale Medier 1881

Merkevaren 1881 håndteres av to forskjellige selskaper med samme eier

Om Digitale Medier 1881

Digitale Medier 1881 er ansvarlig for all online aktivitet knyttet til merkevaren 1881, som inkluderer web (www.1881.no) og app for både iPhone og Android. 1881, med Digitale Medier 1881 og Opplysningen 1881, er blant de sterkeste merkevarene i Norge og har en merkevarekjennskap på nær 100 %. Dette gjør også 1881s opplysningstjeneste til det naturlige stedet å søke etter navn, nummer og adresser. Vår trafikk er stadig økende, og samlet sett for våre online kanaler har vi ukentlig rundt 1,1 million unike besøkende.

Kvalitet på kjerne har alltid vært og vil alltid være vårt fokus. Gjennom tilgang til mer enn 8 millioner oppføringer sørger vi for at du som bruker av Norges største opplysningstjeneste raskt og enkelt finner rett svar på det du søker. Vår database, som er Norges største database for navn, nummer og adresser oppdateres kontinuerlig med opptil 100.000 endringer i døgnet. Tjenesten har også høstet anerkjennelse og priser på bakgrunn av søkekvalitet og brukervennlighet. I 2007 og 2010 vant 1881 den prestisjetunge EADP Awards for Europas beste online katalogtjeneste.

På 1881.no finner du i dag et stort og variert spekter av tjenester tilpasset ditt bruksmønster, enten du er en privatperson eller representerer en bedrift. Våre tjenester gir deg det du søker; telefonnummer, faksnummer, adresser, navn, e-post adresser, internettadresser, url, veibeskrivelse, kart, nærhetssøk og åpningstider – foruten juridisk informasjon og utenlandsopplysninger. Med 1881.no kan du også finne kataloger og opplysningstjenester i utlandet, landskoder og utenlandske telefonnummer.

Opplysningens historie

Opplysningen

Opplysningen – Fra manuell rikstelefonen til automatisering

Merkevaren 1881 har sine røtter tilbake til 1881 og var den første nummeropplysningstjenesten i Norge. Som et statlig eid telekommunikasjonsselskap hadde Opplysningen tilgang til alle oppføringer og all tilgjengelig informasjon, og det var sentralbordoperatørene hos Opplysningen som satt på kunnskapen om abonnentene. I 1924 ble telefondriften i sentrumsområdet i hovedstaden automatisert. Opplysningen for automatiske telefoner ble endret til nummeret 08, mens 09 fortsatte som sentralbordnummer for manuelle tjenester.

Opplysningen svarte allerede fra det tidspunktet på forespørsler om telefonnummer ut fra navn og adresse, telefonabonnement ut fra telefonnummer og telefonabonnement etter oppgitt adresse. I tillegg til katalogene brukte man et registerarkiv med svingbare vinger (Kardex) som hjelpemiddel for å finne opplysningene. I 1958 ble anropsnummeret endret fra 08 til 018.

I 1965 gikk Oslo opplysningssentral over fra å være ”lokalopplysning” til å bli ”riksopplysning”, og Sentralen ble etter hvert utvidet til flere ekspedisjonssteder. Også på dette tidspunkt var katalog og et registerarkiv med svingbare vinger (Kardex) viktigste informasjonskilde. De siste restene av manuell oppsetting ble satt i drift i 1966. Og fra denne tiden ble det også mulig å ringe direkte til hverandre, uten å gå om sentralbordet.

I 1973 fikk Opplysningen teknisk forbedringer i form av køordninger med inntil 20 anrop i køen, og mikrofilm kom som et supplement til tungvingte, manuelle arkiv. I 1985 ble det satt i drift et databasert opplysningssystem som gjorde at man kunne oppdatere opplysningene hver natt, mot hver uke tidligere. Rundt 1990 fikk Opplysningen ytterligere tekniske systemer som blant annet ga kortere responstid.

Stor trafikk til Opplysningen

Fram til begynnelsen av 1990-tallet kostet det tellerskritt eller lokaltakst å ringe Opplysningen. Dette ga enorm trafikk og ventetider som kunne være på flere minutter. Antall opplysninger ble derfor begrenset til tre per samtale. Kundene opplevde at daværende Opplysningen på nummeret 180 hadde dårlig service, og en styringsgruppe innenfor Televerket besluttet at Opplysningen 180 skulle organiseres i tre opplysningsregioner. Året etter ble Opplysningen eget forretningsområde og skulle drives etter vanlige forretningsmessige prinsipper.

Opplysningen – prisvinnende tjeneste på nett

Inntil Opplysningen gikk på nett med Opplysningen Online i 2005, da med nettadressen www.opplysningen1881.no, var manuell nummeropplysning det viktigste. Med nettsatsningen høstet Opplysningen raskt suksess på nye flater, og allerede i 2007 vant Opplysningen 1881 den prestisjetunge EADP prisen for Europas beste online søketjeneste. Tre år senere, i 2010, vant 1881 igjen samme pris, blant annet på bakgrunn av søkekvalitet og brukervennlighet.

Fra Opplysningen sin opprinnelse og frem til i dag har det vært en rivende utvikling, og merkevaren 1881 er i dag en svært anerkjent merkevare posisjonert med tjenester på ulike flater tilpasset brukernes stadig økende behov og krav.

I 2010 ble merkevaren 1881 splittet i to separate selskaper. Digitale Medier 1881 som håndterer de annonsørfinansierte tjenestene på nett og mobil, inkludert apper, og med Opplysningen 1881 som er ansvarlig for de brukerfinansierte tjenestene som omfatter den manuelle nummeropplysningstjenesten og SMS.

Tidslinje

  • 1880 – Manuell opplysning
  • 1921 – Lokal opplysning
  • 1958 – Riksopplysning
  • 1973 – Køordning
  • 1985 – Daglige oppdateringer
  • 1990 – Flere søkeord
  • 1991 – Eget forretningsområde i Televerket
  • 2001 – Telenor selger katalogdivisjonen til Texas Pacific Group
  • 2005 – Opplysningen 1881 lanseres på internett
  • 2007 – Kåret til Europas beste “Business to consumer” online katalogtjeneste
  • 2008 – Nominert til verdens beste online katalogtjeneste
  • 2010 – Kåret til Europas beste online katalogtjeneste for andre gang
  • 2010 – Opplysningen AS splittes: Opplysningen 1881 AS og Digitale Medier 1881 AS
  • 2013 – Digitale Medier 1881 AS selges til Amedia AS, Opplysningen 1881 AS beholdes i Kistefos AS sitt eie
  • 2017 – Digitale Medier 1881 AS selges tilbake til Kistefos AS. Begge selskapene har igjen samme eier